Bruno Fernandes har fått en vanskelig start på sesongen, og det er et sentralt spørsmål for Manchester United, som har tatt bare seks poeng fra de seks første kampene i Premier League. Det er klubbens dårligste start på en ligasesong på 40 år. Det er knapt syv uker siden Fernandes sto på scenen i Manchester Opera House og snakket om stoltheten over å bli kåret til PFA Player of the Year for 2025-26.
Kapteinen hadde allerede vunnet Premier League-utmerkelsen og Football Writers’ versjon, som en anerkjennelse av det enestående bidraget hans til lagets uventede tredjeplass. Fernandes har totalt scoret 111 mål på 335 kamper for Manchester United.
Fernandes scoret ni mål og noterte seg 21 målgivende pasninger, og slo dermed en Premier League-rekord som tidligere var delt av Thierry Henry og Kevin De Bruyne.
I de siste 11 kampene i forrige sesong sto Fernandes for enten egne mål eller målgivende pasninger på 12 av de 21 målene United scoret. I den syvkampserien som førte United tilbake til Europas fineste klubbturnering etter to års fravær, var 31-åringen sentral på ni av de 12 målene.
Statistikken var bemerkelsesverdig og minner om Eric Cantona i tittelsesongen 1995-96, da han scoret i seks kamper på rad, hvorav fem ganger United bare scoret én gang.
“Det var en spesiell sesong for meg,” sa Fernandes til et takknemlig publikum. “Jeg er veldig stolt.
Men vi spiller ikke tennis. Vi spiller ikke bare for oss selv. Vi spiller for et lag, for en klubb, for fansen. Det finnes ingenting som er mer spesielt enn det.”
Ordene har særlig tyngde nå, fordi tallene denne sesongen er langt mindre imponerende enn de eksepsjonelle tallene fra i fjor.
En svak start på sesongen
Fernandes har spilt hvert minutt i alle Manchester uniteds seks ligakamper. Han har tre mål og én målgivende pasning, og alle kom mot Ipswich i sesongens andre kamp, som fortsatt er lagets eneste seier.
Tallene er faktisk bedre enn i fjor, da han scoret to ganger i de seks første kampene uten å skape noe som helst. Den gang spilte han imidlertid i den dypere midtbanerollen som Ruben Amorim foretrakk.
Denne sesongen har Fernandes det nest høyeste antallet skudd i karrieren, med et snitt på 3,3 per kamp. Hans beste var 3,5 i 2020-21. Samtidig har han det nest laveste antallet skudd på mål, med et snitt på 0,8, og det er også nest lavest i hans tid på Old Trafford. Chancecreation ligger på 2,5 per kamp, og det er betydelig ned fra 4,0 i fjor.
Enda mer overraskende er at han bare har skapt én stor sjanse så langt denne sesongen. Det var den lobbede pasningen som sendte Bryan Mbeumo fri mot Ipswich-forsvaret 30. august. I fjor var snittet hans én stor sjanse per kamp.
Kombinasjonen av Fernandes’ tall og hans generelle innflytelse forklarer kanskje delvis hvorfor United bare har hentet seks poeng fra de seks første kampene. Det var samme sesongstart som da Ron Atkinson til slutt fikk sparken for å gjøre plass til Sir Alex Ferguson.
Men er Fernandes en årsak til United-problemene, eller et symptom på dem?
Spørsmål om form og helse
Det er usikkerhet rundt fysikken til den portugisiske spillmakeren. Fernandes går sjelden glipp av kamper, men ble hvilt i den siste Nations League-kampen mot Norge. Landslagssjef Jorge Jesus sa at den tidligere Sporting-spilleren “spilte med smerte”.
Fernandes var likevel frisk nok til å komme tilbake i de to siste landskampene i pausen. Før det spilte han hele 90 minutter i 4-0-seieren over Sabah FK fra Aserbajdsjan i Champions League.
United-trener Michael Carrick ser ikke på dette som et problem, og gjør seg klar til kampen mot Atlético Madrid på tirsdag.
“Han hadde noe å kjempe med, men det skjer ofte,” sa Carrick. “Spillere spiller med problemer.
Det er ikke ideelt, men det er håndterbart. Bruno kan spille. Det er den innsatsen han leverer.
Han er stort sett over det, var veldig skarp på trening i dag morges, og ser frem til kampen.”
Manglende støtte foran og bak
Mot slutten av forrige sesong, da Fernandes var mest produktiv, var Benjamin Šeško fast spiss, mens veteranen Casemiro var den som ankret midtbanen til United.
Av de ni ligamålene Šeško har scoret i 2026, har Fernandes skapt fire. Fernandes la også opp til fire av de fem siste målene Casemiro scoret for Manchester United fra 1. februar og ut sesongen.
Utover målene er det tydelig at både Šeško og Casemiro savnes.
Selv Casemiros største beundrere kan ikke hevde at Uniteds svake løpetall skyldes at den 34-åringen dro til Inter Miami i sommer. Posisjonsspillet og spillforståelsen hans holder fortsatt høy standard. Med Casemiro bak seg kunne Fernandes ta flere risikable valg, i troen på at United ikke ville bli overkjørt i omstillingen om han mistet ballen.
Når det gjelder Šeško, gjør den nye skadeskaden i leggen at fraværet forlenges. Det er fortsatt ingen sluttdato, og det merkes tydelig.
Klubbens ledelse ignorerte et ønske om å hente mer spissforsterkning i sommer, og forsterket i stedet Carricks midtbane.
En plan om å dekke Šeškos innledende fravær ved å bruke Mbeumo som nummer ni, måtte legges bort da Amad Diallo fikk en ankelskade rett før åpningskampen mot Hull.
Matheus Cunha fikk oppgaven i stedet, men han trakk gang på gang dypt ned, rett inn i rommet Fernandes okkuperte, og de to fant aldri en effektiv måte å løse det på.
For Fernandes føles rollen begrensende. Han er ikke en spiller som mangler selvtillit, men det virker som om beslutningstakingen hans påvirkes.
Mot Tottenham i helgen brukte Fernandes utrolige 23 minutter på å fullføre en eneste pasning.
Carrick sa mandag, mens han så frem mot Champions League-møtet med Atlético, at ingen var “garantert” en plass på laget. Han la likevel så mange forbehold rundt uttalelsen at det tyder på at det ikke er aktuelt for ham å sitte kapteinen på benken.
Likevel må United begynne å bli bedre, og det betyr at Fernandes også må bli bedre.
“Han er en toppspiller, Bruno,” sa Carrick.
“Noen ganger går ikke ting helt din vei. Noen ganger har man en periode med det.
Men han har gjort utrolige ting for denne klubben, og det vil han gjøre igjen i fremtiden. Det er det ingen tvil om.”